Det er mer enn elleve år siden Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker i en nøye planlagt terroraksjon den 22. juli 2011. Siden den gang er nærmere 500 000 nyhetsartikler og meningsbærende innlegg om 22. juli-terroren publisert i norske redaktørstyrte medier. På oppdrag fra Fritt Ord har Retriever analysert medienes dekning av terrorangrepene som rammet Norge.
121 000 oppslag publisert i 23 riks- og regiondekkende kilder danner datagrunnlaget i arbeidet med å besvare følgende hovedspørsmål:
- Hvordan utspilte diskusjonen om 22. juli seg i norske medier våren og sommeren 2021?
- Hva og hvem har preget medieomtalen i tiden etter 22. juli 2011 og frem til rettssaken mot Anders Behring Breivik startet den 16. april 2012?
- I hvilken grad slipper AUF til med sine stemmer gjennom tiårsperioden 2011–2021, og hvordan blir de møtt? I hvilken grad har begrepene «ytringsansvar» og «22. juli-kortet»/«Utøya-kortet» påvirket AUFs tilstedeværelse i media?
- Hvor mye diskuteres høyreekstremisme etter 22. juli og hvordan endrer dette seg i tiårsperioden 2011–2021?
- Hvordan opplever redaktørene og kommentatorene som jobbet i redaksjonene i 2011, at mediedekningen av 22. juli var?
- Hvordan var omtalen av 22. juli sommeren 2022?
Disse spørsmålene danner utgangspunktet for seks ulike kapitler.
Hovedfunn
Kapittel 1: Sommeren 2021
Debatten våren/sommeren 2021 er et vendepunkt i det offentlige ordskiftet om 22. juli.
Mange stemmer kommer til orde og møtes i offentlige diskusjoner om det ideologiske bakteppet til 22. juli, og det politiske Norge engasjerer seg på bred front.
Undersøkelser og mange nye stemmer fra AUF selv bidrar til å belyse ungdomspartiets problemer og vanskelige ytringsklima gjennom en årrekke.
Erkjennelser og beklagelser fra politisk hold og enkeltmedier preger debatten.
- Debatten fremstår fortsatt polarisert, men terroren er tydeligere politisert.
Kapittel 2: Det første året
Dekningen preges av typisk krisedramaturgi.
Redaksjonenes hovedfokus er å dokumentere og samle inn fakta, samt støtte oppunder den nasjonale sorgprosessen.
Etter hvert blir det rettet et sterkt kritisk søkelys på beredskapssituasjonen, samt at spørsmålet om tilregnelighet knyttet til Anders Behring Breivik blir dominerende frem mot rettssaken som startet den 16. april 2012.
Tematikker som medienes rolle, ytringsfrihet og 22. juli som et politisk attentat utgjør kun 15 prosent av dekningen det første året.
Høyreekstremisme blir omtalt i ti prosent av oppslagene. Dette skyldes medienes omfattende kartlegging av Breivik og hans tankegods, og blir i liten grad diskutert på et politisk nivå.
- Aktørene som uttaler seg i mediedekningen, er tett bundet til journalistenes arbeid med å gi befolkningen nødvendig informasjon.
Kapittel 3: AUF, ytringsansvar og Utøya-kortet
Godt over halvparten av alle oppslag som omtaler AUF etter terroren, publiseres i 2011 og 2012. Mellom 2012 og 2020 er det mer beskjeden omtale av ungdomspartiet. Omtalen knytter seg først og fremst til årsmarkeringene.
Omtalen i 2021 har endret seg betydelig sammenlignet med de tidligere årene. Endringen har ikke skjedd gradvis, men ble brått utløst dette året av en rekke publikasjoner i forbindelse med tiårsmarkeringen. Diskusjonene knytter seg i stor grad til temaer som mer eller mindre har vært fraværende gjennom tiårsperioden: den høyreekstreme ideologien og bekjempelsen av den på et politisk nivå, samt den politiske motivasjonen bak terroren.
- I 2021-debatten påpeker AUF at de har møtt mye motstand når de har uttalt seg i offentligheten etter 22. juli. De påpeker at de har blitt anklaget og mistenkeliggjort for å bruke terroren til sin politiske fordel. Tallfestingen av forekomsten av begrepene ytringsansvar og Utøya-kort/22. juli-kort bidrar til å bekrefte utfordringene som AUF mener de har hatt.
Kapittel 4: Omtale av høyreekstremisme og tilstedeværelsen av høyreekstreme/radikale stemmer
Antall oppslag om høyreekstremisme øker fra 498 oppslag i tiåret før 22. juli-terroren til 6075 oppslag i tiåret etter terroren.
- 53 prosent av oppslagene i 2011–2021 er nyhetsoppslag som i stor grad drives av hendelsesrapporterting fra terroraksjoner på norsk og internasjonal jord, trusselvurderinger fra PST, samt søkelys på høyreekstreme strømninger på det europeiske kontinentet.
Åtte prosent av omtalen om høyreekstremisme fra og med 2011 er kunnskapsstoff/reportasje/feature om fenomenet.
I 2021 er halvparten av omtalen om høyreekstremisme meningsbærende innlegg som leserinnlegg, kronikker og kommentarer (622 oppslag). I årene mellom 2011 og 2020 er det totalt 2184 meningsbærende innlegg. Dette utgjør et snitt på 218 innlegg per år.
Tradisjonelle medier publiserer i snitt 31 prosent mer stoff der ordet høyreekstremisme er nevnt, enn hva alternative medier gjør.
Høyreekstreme og høyreradikale personer og organisasjoner omtales i nesten 37 000 oppslag i perioden 2001–2021.
Personene uttaler seg i nesten 13 000 oppslag i tjueårsperioden 2001–2021. 77 prosent (9 787 oppslag) av disse oppslagene er publisert i perioden 2011–2021.
Mediedekningen viser at høyreekstreme/radikale har vært på trykk med leserinnlegg 1820 ganger og AUF-ere 1664 ganger i løpet av tiårsperioden. 352 av leserinnleggene ført i pennen av høyreekstreme/radikale har høyreradikalt budskap; resterende 1468 innlegg knytter seg i all hovedsak til lokalpolitiske innspill og spørsmål.
Alternative medier publiserer gjennomsnittlig 46 prosent flere leserinnlegg med høyreradikalt innhold enn hva tradisjonelle medier gjør.
Kartleggingen av hvor ofte høyreradikale og høyreekstreme stemmer kommer til orde, viser at det har vært betydelig innpass av stemmer som tilhører grupperinger innenfor denne retningen. Det er imidlertid et fåtall gjennom tiårsperioden som slipper til med høyreradikalt og ekstremt budskap og i et fåtall av kilder. Det er derfor vanskelig å konkludere med høyreekstremt/radikalt budskap har vært prioritert eller påvirket det offentlige ordskiftet i økt grad gjennom redaktørstyrte medier.
Kapittel 5: Intervjuer med redaktører
Redaktørene og kommentatorene er tilfredse med mediedekningen av 22. juli, kompleksiteten og omfanget av 22. juli-terroren tatt i betraktning.
Informasjonsbehovet og sorgbearbeidelse var dominerende i mediene i den akutte fasen.
Majoriteten hevder at AUF har blitt behandlet som ofre og med respekt, men samtidig hevdes det, og erkjennes, at visse saker ikke burde ha blitt publisert.
Flere respondenter hevder at høyreekstremisme som fenomen og høyreekstreme stemmer har fått mer oppmerksomhet i samfunnet.
- Noen respondenter vektlegger ønsket om en åpen og bred debatt, men alle hevder at de er bevisst på hvordan de slipper til høyreekstreme.
Kapittel 6: 2022
Medieomtalen rundt elleveårsmarkeringen skiller seg fra tiårsmarkeringen på flere måter. For det første er antall oppslag om terroren mer enn halvert i juli og august 2022 sammenlignet med tilsvarende måneder i 2021. For det andre er masseskytingen i Oslo den 25.
Terrorangrepet i 2022 vies mye plass i mediene denne sommeren, men det er mindre fokus på et politisk oppgjør med holdningene bak 22. juli og AUFs opplevelser. Det likevel tydelig at terroren i 2022 fører til en aktualisering av ekstremisme i samfunnet og et sterkere ønske om å ta et oppgjør med hvordan slike strømninger oppstår.
2022 kan kalles et «mellomår», på lik linje med andre «mellomår» i løpet av tiårsperioden. «Mellomår» preges av omtale som sentreres rundt årsmarkeringen i juli uten et bredt spenn av stemmer, og med fravær av politiske diskusjoner. Det er stort sett sentrale politikere i Arbeiderpartiet og AUF som snakker og skriver politisk om terroren, i tillegg til noen få kommentatorer.
Et viktig funn er at det på tross av arbeidet som ble gjort med å løfte fram den vanskelige tiden AUF har hatt etter terrorangrepene i 2021, fortsatt i 2022 er mye hets av Utøya-overlevende, spesielt i sosiale medier.