Polarisering i energidebatten

08/19/2025
retriever analysis medieanalyse arendalsuka

Hvordan har energidebatten utviklet seg det siste tiåret – og er den mer polarisert i dag enn før? På oppdrag fra Å Energi har Retriever analysert mediedekningen av energidebatten fra 2015 til 2024, med særlig vekt på vindkraft. Resultatet gir et unikt innblikk i hvordan retorikken har endret seg, og hvordan et tydelig «oss mot dem»-skille har preget debatten.

Rapporten belyser blant annet følgende spørsmål:

Hvor omfattende er medieomtalen av kraft?

Hvilke aktører er mest synlige i debatten?

Hvem er tydelige støttespillere og motstandere av vindkraft?

Og hvor polarisert er ordskiftet?

 

Last ned rapporten: Polarisering i energidebatten

2015-2024

Last ned

Hvor omfattende er medieomtalen av kraft?

Energidebatten er omfattende og det skrives mye om energi og kraft i norske medier. I snitt omtales temaet i over 43 000 medieoppslag årlig, men volumet har variert. Fra rundt 23 000 oppslag per år i perioden 2015–2018, økte antall oppslag jevnt til et toppunkt i 2022 med 93 000 oppslag. Dette var i stor grad drevet av strømkrisen med høye priser og lav fyllingsgrad i vannmagasinene. Strømkrisen i 2022 satte også fart på debatten om Norges krafteksport, hvor flere tok til orde for å begrense eksporten når magasinfyllingen er lav. 

 

Mediedekningen av energi 2015-2024

 

Hvilke aktører er mest synlige i debatten?

Utbygging av vindkraft på land engasjerer, noe som synliggjøres i at hele 32 prosent av omtalen er debattinnlegg, som er en svært høy andel. I 75 prosent av debattinnleggene er det privatpersoner/innbyggere som står som avsender. Mens organisasjoner som Motvind og Naturvernforbundet, samt partiet Rødt, markerer seg hyppigst i debatten. I nyhetsoppslag som oppleves som diskusjonspreget og polariserende er motstemmene mest fremtredende. De får i større grad stå uimotsagt sammenlignet med forkjemperne. 

 

Hvem er tydelige støttespillere og motstandere av vindkraft?

Generelt i kraftdebatten er motstanden størst når utbygging gjør inngrep i norsk natur, når vi som enkeltindivider påvirkes av høyere prisnivå og når innbyggerne føler at beslutninger tas sentralt fremfor lokalt. Privatpersoner, Motvind og Naturvernforbundet er de mest tydelige motstemmene, mens Olje- og energidepartementet, Arbeiderpartiet og Høyre er det mest fremtredende forkjemperne for vindkraft. Motstemmene har imidlertid langt større gjennomslag i mediene, særlig i lokal- og regionalpressen.

 

Kraftdebatt 2015-2024[1]_Side_12

 

Og hvor polarisert er ordskiftet?

Debatten om vindkraft har blitt tydelig mer polarisert etter 2019. Frem til da var dekningen jevnt fordelt mellom nøktern nyhetsformidling og diskusjon, med lite som ble vurdert som polariserende. Etter 2019 endret dette seg: andelen informative oppslag falt, mens både diskusjon og polarisering økte betydelig. I dag fremstår dekningen i langt større grad som preget av konflikt, emosjonell språkbruk og et tydelig «oss mot dem»-skille. Motstanderne får samtidig mer plass i de polariserte oppslagene, og står oftere uimotsagt enn forkjemperne. Dette gir et medielandskap der energidebatten sjeldnere oppleves nøktern og oftere som konfliktfylt og skarp.

Kraftdebatt 2015-2024[1]_Side_17

 

 

Om forfatteren
Ragnhild-Marie Reistad Nerheim
Medieanalytiker, Retriever Norge
Mer fra forfatteren

Klima i mediene: Hvordan dekningen har endret seg – og hva so ...

Mediedekningen av Norge 2024: Et nøkternt, men positivt medie ...

Innlegg etter kategori
Innlegg etter tag