Klima i mediene: Hvordan dekningen har endret seg – og hva som faktisk engasjerer

06/10/2025
retriever analysis medieanalyse

Hvordan har omtalen av klima og bærekraft utviklet seg i norske medier de siste 14 årene, og hvordan engasjerer klimasaker leserne i dag? Det var temaet da Retriever og Schibsted Bedrift inviterte til seminar med innsikt og tall fra både Retriever og Aftenposten, etterfulgt av en panelsamtale med redaktører, journalister og eksperter innen bærekraft og kommunikasjon. 

 

 

Hvordan har omtalen av klima og bærekraft utviklet seg i norske medier de siste 14 årene?

I snitt er det publisert rundt 27 000 klimasaker i året i norske riks- og regionmedier. Volumet har imidlertid variert gjennom perioden. Frem til 2019 var utviklingen jevnt økende, med en liten topp i 2015, sammenfallende med klimatoppmøtet i Paris. 

  

2019 var det store toppåret, med hele 41 000 oppslag. Dette kan ikke knyttes til én enkelt hendelse, men speiler et bredt klimaengasjement i samfunnet med blant annet Greta Thunbergs skolestreik for klimaet, vindmølledebatten og klimakrise-erklæringer i flere land, kommuner og byer. 

 

 

Klima er den store taperen når store kriser inntreffer

 Guro Lindebjerg, Retriever 25

− Etter 2019 har antallet klimasaker falt. Noe av forklaringen ligger trolig i andre kriser som har fått økt medieoppmerksomhet, som koronapandemien, krigen i Ukraina og midtøsten-konflikten, samt økonomisk usikkerhet. 

Guro Lindebjerg, daglig leder i Retriever Norge

 

 

 

Likevel hadde også 2021 et høyt klimafokus, blant annet på grunn av USA sin retur til Parisavtalen, FNs klimarapport "Kode rød" og regjeringens klimamelding med varslet CO₂-avgift. 


I 2024 var antallet klimaoppslag nede i 23 000, og 2025 ligger an til å ende omtrent likt, som vil være det laveste nivået siden 2013.

 

 

Klimaanalyse2025

 

 

Hvor stor plass får klima i det totale nyhetsbilde?

Totalt publiseres det i dag færre artikler enn for ti år siden. Der norske riks- og regionmedier tidligere lå på rundt én million artikler i året, er tallet i dag nede i om lag 650 000, derfor er det viktig å også måle andel omtale. 

  

I toppåret 2019 utgjorde klimaomtalen 4,6 prosent av alt publisert innhold, det høyeste nivået på 14 år. Men siden har andelen sunket jevnt, og er ventet å havne på 3,5 prosent i 2025. Til sammenligning stod konflikten i Midtøsten for 4,9 prosent av medieomtalen i 2024. Selv strømkrisen i 2022, fikk alene like stor plass som klima antas å få i 2025. 

 

 

Rapport: Norske mediers klimadekning

På vegne av ZERO har Retriever analysert mediedekningen av klimasaken de siste 14 årene, fra 2010 til 2024. Rapporten tar for seg hvor mye klima omtales i norske medier, hvor stor andel klimaomtalen utgjør av den totale mediedekningen og hvordan mediene vinkler klimaomtalen.

Last ned

 

Hva fanger leserne - og hva gjør ikke det?

Tone Tveøy Strøm Gundersen, nyhetsredaktør i Aftenposten, presenterte hvilke klimasaker som engasjerer leserne. Tallene er tydelig: saker med personlig eller lokal vinkling, som har tydelige konsekvenser for folks hverdag, får størst gjennomslag.

 

Internasjonale klimatoppmøter og klimarapporter skaper mindre leserengasjement, enn saker om lite snø på hytta, kildesorteringsposer på kjøkkenet eller værnyheter som "Nå blir det kaldere i Norge" , ifølge Aftenpostens egne lesertall.

 

Redaksjonene må prioritere klima - og bygge kompetanse

Panelsamtalen løftet frem hvor krevende det kan være å dekke klimajournalistisk. Elisabeth Bergskaug fra Zero etterlyste både økt klimakompetanse i redaksjonene, og at klima må prioriteres. Hun trakk også frem at klimasaker bør formidles med samme tone og relevans som annen journalistikk, tilpasset målgruppen, enten det er politikk, forbrukerstoff eller næringsliv. 

  

Colin Campbell, bærekraftsdirektør i Posten, understreket at bærekraft er et verdivalg som må forankres i toppledelsen. Det må prioriteres selv om det kan koste på kort sikt - også når det kommer til satsning på klima i norske redaksjoner.  

 

Maren Olava Hütt, journalist fra VG, som jobber med innhold rettet mot unge, pekte også på tematikken som krevende, men understreket at unge fortsatt rangerer klima som en viktig sak. Utfordringen er å fange oppmerksomheten deres umiddelbart, helst innen ett sekund.

Om forfatteren
Anna Lund
Marketing Manager
Mer fra forfatteren
Klimaanalyser

2024: et bunnpunkt i norsk klimadekning

Les mer

Innlegg etter kategori
Innlegg etter tag