Første kartlegging
– Dette er første gang noen har kartlagt hvordan sammensetningen i redaksjonene påvirker hvem som får slippe til i mediene. Funnene gir viktig innsikt i hvem som får makt til å påvirke samfunnsdebatten, sier Guro Lindebjerg, Retriever-sjef.
– Å lage medier som folk kjenner seg igjen i uavhengig av sosial, kulturell og økonomisk bakgrunn har vært en av de mest krevende utfordringene i noen tiår. Det preger også samtidens heftige mediekritikk. Resultatene i Retrievers rapport viser at det ennå er nok å jobbe med, sier Knut Olav Åmås, direktør i Stiftelsen Fritt Ord.
Analysen bygger på et tilfeldig uttrekk av 45 000 nyhetsoppslag publisert i 2024. Etter å ha sortert bort korte notiser, NTB-meldinger og republiseringer, samt avgrenset utvalget til egenprodusert stoff fra riks-, region- og de største lokalmediene, står rundt 8000 unike oppslag igjen som grunnlag for rapporten. Her har Retriever kartlagt kjønn, alder og navneopprinnelse på kilder, kommentatorer og artikkelforfattere, samt alderen på et utvalg journalister.
– Dette gjør det mulig å se hvordan journalistens bakgrunn henger sammen med kildebruken, og om det finnes mønstre i hvem som får komme til orde. Denne innsikten er et viktig verktøy for å fremme et mer inkluderende, rettferdig og representativt offentlig ordskifte.
Malene Augestad, Dataanalytiker i Retriever Norge
Eldre menn preger nyhetsbildet
Seks av ti kilder i norske nyhetsartikler er menn. De uttaler seg oftest i posisjon – som ledere eller beslutningstakere. Kvinner opptrer sjeldnere – og da gjerne som privatpersoner eller med utgangspunkt i sitt omsorgsyrke.
– Menn og kvinner bidrar på forskjellige måter; menn opptrer ofte som eksperter, mens kvinner ofte beskriver erfaringer, sier Lindebjerg.
Også blant journalistene er menn i flertall. Litt over halvparten av nyhetsartiklene er skrevet av mannlige journalister, mens kvinner står bak en tredjedel. Resterende artikler er skrevet av kvinnelige og mannlige journalister sammen. Flest journalister er i alderen 30–39 år, og det er kun når journalisten er i 20-årene at kvinner er i flertall.
– I 50- og 60-årene er ubalansen størst – her er rundt sju av ti journalister menn, sier Ragnhild-Marie Reistad Nerheim, seniorrådgiver i Retriever.
Når det gjelder kommentarer er skjevheten enda tydeligere: Tre av fire er skrevet av menn. I 60-årene er nesten alle kommentatorer menn, og det er kun i aldersgruppen 30–39 at det er like mange kvinner som menn. Mannlige kommentatorer skriver oftest om politikk, mens kvinner skriver mest om sosiale forhold.
Nordiske navn dominerer
Rapporten viser at ni av ti som kommer til orde i norske medier har nordisk navneopprinnelse. Personer med utenlandske navn er sjeldne – både som kilder og som journalister.
– Det vi derimot ser, er at jo større mangfold det er blant journalistene – jo større mangfold blir det også blant kildene. Yngre journalister bruker oftere yngre kilder, kvinner henter inn flere kvinner, og journalister med utenlandsk navn intervjuer oftere kilder med utenlandsk navnopprinnelse.
Ragnhild-Marie Reistad Nerheim, seniorrådgiver i Retriever.
Sår tvil om samfunnet speiles i media
Funnene peker på tydelige skjevheter i hvem som slipper til i samfunnsdebatten. Hovedvekten av talspersoner som kommer til orde, befinner seg i aldersgruppen 50 til 59, og færrest talspersoner er det både blant de yngste og eldre. Det er også toppledere og politikere som dominerer i nyhetsbildet, og disse gruppene alene står for over én tredjedel av alle uttalelser som har blitt kartlagt.
– Når eldre menn og nordiske navn dominerer både som kilder og kommentatorer, er spørsmålet hvor bredt mediene egentlig speiler samfunnet, sier Lindebjerg.
Ny rapport: Menn og nordiske navn dominerer i norske medier
