Hvor mye skriver norske medier om klima?

Hvor mye skriver norske riks- og regionmedier om klimaendringer, klimamål, tiltak og andre forhold i kampen mot klimaendringene? Hvilke ord brukes i klimajournalistikken? Hvilke historier fortelles? Og har det skjedd en utvikling over tid?

I samarbeid med Norad tar vi for oss spørsmål knyttet til norske riks- og regionmediers dekning av kampen mot klimaendringer. Analysen er med dette sterkt knyttet opp til FNs bærekraftsmål 13, som slår fast at vi må handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. Utslipp av klimagasser må reduseres, CO2 må fanges, det må satses mer på fornybar energi, industrielle systemer og endring i infrastruktur. For å nå målet er vi alle avhengig av at næringslivet, privatpersoner, myndigheter og politikere gjør store og små endringer, innfører tiltak og lever opp til internasjonale forpliktelser.

 

Hvordan dekkes så kampen mot å nå dette målet? Gis det plass til klimajournalistikk? Hvilke historier fortelles, hvilke ord brukes? Får positive fremskritt plass, eller er det primært negative utviklingstrekk som dekkes?

Skjermbilde-2020-10-28-kl.-12.22.25-1024x831Bilde: Begrepsbruken i klimajournalistikken

 

Hovedfunn

  • Om lag 3 % av innholdet i riks- og regionmediene i 2020 er knyttet til klima
  • Andelen har vært jevnt økende siden 2010
  • Toppåret er 2019, og det kan se ut til at 2020 havner en god del lavere
  • Klimakrise er ordet som oftest brukes i omtale av klimaendringer
  • Klimajournalistikken kan deles i fire kategorier:

     

    1. Det er omtale preget av debatt, konflikt og problematisering som utgjør størst del av klimaomtalen
    2. Dernest oppslag som formidler forslag og ønsker om tiltak
    3. Om lag hvert fjerde oppslag formidler negative utviklingstrekk
    4. Om lag hvert tiende oppslag formidler positive fremskritt

Klimajournalistikk i norske riks- og regionmedier 2010-2020

Les hele analysen her