Klima i mediene: Hvordan dekningen har endret seg – og hva som faktisk engasjerer

Hvordan har omtalen av klima og bærekraft utviklet seg i norske medier de siste 14 årene?

I snitt er det publisert rundt 27 000 klimasaker i året i norske riks- og regionmedier. Volumet har imidlertid variert gjennom perioden. Frem til 2019 var utviklingen jevnt økende, med en liten topp i 2015, sammenfallende med klimatoppmøtet i Paris. 

2019 var det store toppåret, med hele 41 000 oppslag. Dette kan ikke knyttes til én enkelt hendelse, men speiler et bredt klimaengasjement i samfunnet med blant annet Greta Thunbergs skolestreik for klimaet, vindmølledebatten og klimakrise-erklæringer i flere land, kommuner og byer. 

Klima er den store taperen når store kriser inntreffer

− Etter 2019 har antallet klimasaker falt. Noe av forklaringen ligger trolig i andre kriser som har fått økt medieoppmerksomhet, som koronapandemien, krigen i Ukraina og midtøsten-konflikten, samt økonomisk usikkerhet. 

Guro Lindebjerg, daglig leder i Retriever Norge

Likevel hadde også 2021 et høyt klimafokus, blant annet på grunn av USA sin retur til Parisavtalen, FNs klimarapport "Kode rød" og regjeringens klimamelding med varslet CO₂-avgift. 

I 2024 var antallet klimaoppslag nede i 23 000, og 2025 ligger an til å ende omtrent likt, som vil være det laveste nivået siden 2013.

Hvor stor plass får klima i det totale nyhetsbilde?

Totalt publiseres det i dag færre artikler enn for ti år siden. Der norske riks- og regionmedier tidligere lå på rundt én million artikler i året, er tallet i dag nede i om lag 650 000, derfor er det viktig å også måle andel omtale. 

I toppåret 2019 utgjorde klimaomtalen 4,6 prosent av alt publisert innhold, det høyeste nivået på 14 år. Men siden har andelen sunket jevnt, og er ventet å havne på 3,5 prosent i 2025. Til sammenligning stod konflikten i Midtøsten for 4,9 prosent av medieomtalen i 2024. Selv strømkrisen i 2022, fikk alene like stor plass som klima antas å få i 2025.